Presentasjonsmappe

Metatekst
Dette studieåret har vært både interessant og lærerikt. Til tider har studieåret også vært til noe frustrasjon når oppgaveskriving har gått i stå eller når motivasjonen har forsvunnet.
Jeg har likevel lært mye dette skoleåret, og ser på ungdomskunnskap som et fag som favner bredt med tanke på temaer som blir tatt opp. Jeg hadde sett for meg at faget skulle være lagt opp med et større fokus på sosialpedagogiske arbeidsmåter og at teorien var knyttet til praksis i større grad enn det det har vist seg være, noe som til tider har vært litt frustrerende for meg.
Jeg har likevel lært mye, spesielt gjennom oppgaveskriving. For meg er denne arbeidsmetoden svært lærerik fordi jeg må bruke teorien på en annen måte enn når jeg bare leser eller sitter å hører på forelesninger.
Det var også interessant å være ute i praksis i skolen, men praksisen i ungdomsklubb ble for meg lite lærerik. Praksisen på ungdomsklubben ble preget av at de voksne ”bare satt der” og ungdommene var ikke noe særlig interessert i å snakke med oss. Dette førte til at det ble vanskelig å kommunisere med ungdommene, og ettersom ungdomsklubben var helt ”fri” var det ingen spesielle hendelser som forekom. Det var likevel spennende å se samspillet ungdommene i mellom. Jeg skulle gjerne sett at studiet hadde hatt flere praksisdager og at praksisen var noe mer strukturert. For meg er det interessant å kunne knytte teori opp mot det man kan oppleve i praksis og på motsatt vis bruke erfaringer fra praksis til å få en økt forståelse av pensum.
Hvis jeg skal trekke frem noe som har vært spesielt lærerikt og interessant er det FOU-prosjektet. Det var krevende og omfattende, men på samme tid svært lærerikt og interessant. Dette prosjektet gav meg trening både i sosiale ferdigheter, kommunikasjon med ukjente mennesker og rent skrivetekniske prosesser. Fra dette prosjektet sitter jeg igjen med mange nye kunnskaper som jeg ser for meg at jeg kan få brukt for i arbeidslivet. Under dette prosjektet lærte jeg også mye om kvalitative undersøkelser og har blitt kjent med sentrale samfunnsvitenskapelige metoder.
Som tematikk har identitetsutvikling vært et spennende tema, noe som også gjenspeiles i denne oppgaven. Jeg har valgt å bruke oppgaver jeg ser på som ulike men på samme tid kaster lys på ulike aspekter ved ungdoms identitetsdannelse.
Når jeg ser tilbake på mappeoppgave 1 føler jeg at jeg har nådd målene mine i stor grad. Jeg føler jeg har blitt bedre på å utvikle problemstillinger, og jeg har lært å stole på meg selv nok til å ha motivasjon til å svare på problemstillingene jeg har satt meg. Ved å jobbe både i grupper og individuelt føler jeg at jeg har blitt mer reflektert. Jeg klarer lettere å sette meg inn i andres meninger og se ting fra deres synspunkt. Dette betyr ikke at mine tanker og oppfatninger har blitt endret, men jeg har blitt flinkere til å se flere mulige forklaringer.
Via praksisperioden vår, har jeg blitt tryggere på å kommunisere med ungdom. Dette er noe jeg har sett på som en utfordring under hele mitt utdanningsløp som allmennlærer. Fordi praksislæreren på skolen jeg hadde praksis ved visste at jeg snart var utdannet lærer, var hun trygg på å forlate klasserommet med meg som ansvarlig, noe som førte til at jeg måtte kommunisere med elevene uten at det var noen som observerte meg. På den måten oppdaget jeg at nervøsiteten rundt dette forsvant og at jeg var trygg på meg selv som leder i klasserommet.
Gjennom studiet i ungdomskunnskap har jeg også fått en bedre forståelse av skolens, familiens og kulturlivets grunnleggende betydning i oppveksten. Jeg har lært meg å se fordelene ved myndiggøring, men har også lært hvordan det kan være å vokse opp som en minoritet i forhold til etnisitet, religion, kultur og andre ting.
Jeg vil også nevne utviklingen av mine IKT-kunnskaper. Ettersom alle oppgaver har blitt lagt ut på en blogg, har jeg fått utvidet mine kunnskaper innen IKT. Jeg hadde ingen erfaring med blogger fra før av, og ser at jeg har utviklet nye kunnskaper på det området. I forhold til halvårspresentasjonen utviklet jeg også nye kunnskaper innenfor IKT. Jeg har liten erfaring fra power point presentasjoner fra tidligere, men halvårspresentasjonen førte til at jeg utviklet mine kunnskaper der også.
Når jeg ser tilbake på halvårspresentasjonen har jeg lært mye dette semesteret. Likevel kunne innsatsen vært bedre når det kommer til pensumlesing. På tross av at jeg ikke har lest hele pensum, føler jeg likevel at jeg har fått et godt overblikk over de ulike temaene og føler at jeg har litt kunnskaper om de fleste temaene på pensum.
Alt i alt har dette vært et spennende og lærerikt år. Selv om jeg hadde forventninger til at dette faget skulle være et pedagogisk rettet fag slik som fagplanen sier, ser jeg nytteverdien av å ha ungdomskunnskap som fag i tillegg til min utdannelse som allmennlærer. På tross av at jeg ikke oppfatter dette studiet som et pedagogisk studie, har mange av temaene vært interessante. Likevel føler jeg i ettertid at fagplanen er noe villedende med beskrivelsen av faget som pedagogikkfaglig. Kanskje denne setningen burde fjernes i fremtiden?

Ungdoms utvikling av holdninger og identitet
I denne presentasjonsmappen har jeg valgt å bruke ungdom og deres utvikling av holdninger og identitet som tema. Dette er et interessant tema som kan ha mange ulike innfallsvinkler, noe jeg vil vise i denne oppgaven. Jeg har valgt å bruke deler av 4 ulike mappeoppgaver. Jeg har tatt utgangspunkt i mappeoppgave 3,4,9 og 10 hvorav mappeoppgave 3 og 9 er individuelle, mens de to andre er gruppeoppgaver. Grunnen til at jeg har valgt ut nettopp disse oppgavene er at de tar opp ulike temaer rundt ungdom, identitet og holdninger. På samme tid presenterer utdragene fra de fire oppgavene helt ulike vinklinger på temaet ungdoms holdnings- og identitetsbygging. Gruppeoppgavene er bearbeidet noe for å få dem til å passe inn i teksten, men innholdet i seg selv er i svært liten grad bearbeidet. Oppgavene presenterer både empirisk materiale og teori.
I forbindelse praksisperioden vi hadde på en ungdomsskole observerte jeg en gutt som hadde rollen som ”klassens klovn”. Gjennom samtaler med praksislærere fikk vi vite at han hadde blitt mobbet på barneskolen og at foreldrene hadde fortalt at han tidligere var den stille og forsiktige gutten i klassen som ikke ”gjorde noe ut av seg”. Gutten kom stadig med morsomme kommentarer til både lærer og medelever og selv om han stadig fikk tilsnakk av lærer kom han med kommentarer som fikk klassen til å le og læreren til å trekke på smilebåndet.
Erik H. Erikson brukte både psykologi og kulturell kontekst i sine analyser. Han la vekt på jegets rolle og formidlingen gjennom jeget og de nærmeste rollemodellene. I tillegg så han sammenhenger mellom dette og den sosiale og kulturelle konteksten for øvrig. Han deler menneskets utvikling inn i ulike stadier som han kaller ”de åtte aldrene”. Erikson legger vekt på at de tidligere stadiene har betydning for de senere. Det vil si at tidligere erfaringer er med på å påvirke deres evne til å løse de mange oppgavene man møter i alderen 12 til 19 år. Denne perioden kaller Erikson for den adolescence alderen og er den femte fasen (Aagre, 2003).
Ved å ta gutten som fremstår som ”klassens klovn” som eksempel, kan vi forklare hans atferdsendring fra barneskolen med Eriksons teori om at erfaringene fra tidligere stadier har betydning for ungdommens videre utvikling av sin egen identitet. Selvsikkerhet og selvbevissthet er noe som utvikles i den femte utviklingsfasen. Likevel finnes røttene til dette i det andre stadiet der evnen og viljen til å være seg selv grunnlegges. Erfaringer fra det tredje stadiet er med på å gi ungdommen frihet og trygghet til å prøve og feile, eksperimentere med roller eller sette begrensninger for dette (Aagre, 2003). ”Klassens klovn” løser muligens denne ungdomsoppgaven ved å prøve ut nye roller. Fra å være mobbofferet og den som aldri sier noe i klasserommet har han gått til det andre ytterpunktet og fremstår nå som klassens midtpunkt ved å alltid ha en komisk kommentar på lager.
I den fjerde utviklingsfasen kommer evnen til å lære av andre og utvikle seg faglig og ferdighetsmessig fremfor å være redd for å gå løs på nye oppgaver. Det kan se ut som om gutten jeg observerte brukte sine evner til å få andre til å le som en måte å vegre seg for å gå løs på nye oppgaver.
I Eriksons femte stadium, der gutten nå befinner seg, er det evnen til samhørighet med andre som er den store ferdighetsoppgaven. I denne perioden er venner svært viktige, og ettersom gutten nå har kommet i en ny klasse med ungdommer som har gått på flere ulike skoler starter han med blanke ark. Han blir ikke lenger sett på som gutten som blir mobbet, men får en ny sjanse til å vise hvem han er. Ved å endre atferden sin, prøver han ut en ny rolle basert på erfaringen om hva som tidligere fungerte dårlig i forhold til sosiale sammenhenger. (Aagre, 2003).
Urie Bronfenbrenner har en annen innfallsvinkel som kan brukes til å forklare og reflektere over den samme gutten som blir nevnt ovenfor. Han er utviklingspsykolog og setter fokuset på menneskets helhetlige utvikling. Ettersom mennesker beveger seg i ulike settinger og miljøer vil man møte andre mennesker ansikt til ansikt i ulike sammenhenger. Basert på dette har Bronfenbrenner laget en modell der han peker på helheten i menneskets utvikling. Individet plasseres i midten av en sirkel og rundt individet befinner det seg andre mennesker og miljøer som har relasjoner til individet. Individet får ulike roller avhengig av hvilken posisjon man har i de ulike gruppene/systemene og hvilke aktiviteter som foregår innenfor dem (Aagre, 2003).
Hvis vi ser på eksempelet fra min observasjon av gutten som hadde gått fra å være mobboffer til å bli ”klassens klovn” har det vært en endring i guttens roller når miljøet rundt han har skiftet fra barneskole til ungdomskole hvor han opplever ny klassesammensetning og få kjenner han fra før av. Dette beviser Bronfenbrenners teori om at endringer som forekommer innenfor et system, kan påvirke trivselen og posisjonen man opprinnelig hadde innenfor systemet (Aagre, 2003).
De små systemene som finnes rundt individet, kalles mikrosystemer. I mikrosystemene handler det om relasjoner til andre og de handlingene og aktivitetene som man utfører i samspill med andre i hverdagen. Mikronivået er det mest personlige i Bronfenbrenners modell. Når et av disse mikrosystemene endrer seg i sterkt i positiv eller negativ retning, forekommer ofte ringvirkninger til andre mikrosystemer i individets liv (Aagre, 2003). Dersom man ser på endringene i mikronivået til gutten i 8.klasse er det vanskelig å trekke en konkret slutning om hvorvidt denne endringen er ensbetydende positiv eller negativ. På den ene siden kan gutten oppleve en positiv virkning av å ha blitt ”klassens klovn” ved at trivselen på skolen har økt, men på den andre siden kan dette være en mekanisme for å overleve skolehverdagen og mistrivselen.
I ungdomstiden er vennskap og relasjoner til jevnaldrende viktig for de fleste. Venner er med på å hjelpe en i prosessen med å finne sin egen identitet, og venners holdninger og oppfatninger kan være avgjørende for egen identitetsdannelse. På samme tid kan venner også være med på å skape konflikter i identitetsdannelsen dersom man er oppdratt forskjellig, oppvokst i en annen kultur eller dersom vennene har grunnleggende forskjellige holdninger enn en selv. I ungdomsårene kommer dette tydeligere frem enn i barndomsårene, nettopp fordi man har kommet lenger i identitetsdannelsen. For innvandrerungdom kan dette være spesielt utfordrende ettersom de ofte balanserer mellom to kulturer, og ulike holdninger og verdier i de respektive kulturene kan være rake motsetninger av hverandre. Dette kan vi se i et utdrag fra mappeoppgave 10, hvor vi har brukt irske og norske forskningsrapporter sett i lys av teori for å få en økt forståelse av vennskap på tvers av kulturer og holdninger.
Informantene i den irske i forskningsrapporten vitner om ulike opplevelser av det å ha irske venner. Noen forteller at dette ikke har vært noe problem, mens andre forteller om vanskelighetene rundt dette. Ut i fra rapporten kommer det også tydelig frem at dette har en klar sammenheng med hvor gamle innvandrerne var da de kom til Irland og hvor fort de lærte språket. Jo yngre informantene var da de kom til landet, jo lettere var det å få irske venner. Også holdninger rundt alkohol og tobakk kan være med på å gjøre forholdet til etniske irer mer komplisert. Innvandrerbarn i Irland er også mindre sammen med venner på fritiden enn det etnisk irske barn er. Innvandrerbarna har også i stor grad venner av samme kjønn (Gilligan m.fl. 2010). Dette kan ha sammenheng med at mange irske skoler er rene jente- eller gutteskoler i tillegg til at enkelte kulturer ikke tillater vennskap på tvers av kjønnene. En av informantene beskriver utfordringen ved slike skoler slik:
– …then you go to same girl’s or a boy’s school for 12 years and then you move onto college and colleges are usually mixed…and like you find it a really big challenge (Gilligan m.fl. 2010:27).
Innvandrerungdom kan utvikle flere typer identiteter. De kan velge både minorites- og majoritetskulturens identiteter eller velge en blanding av disse (Imsen 2006). Dette kommer også frem i den irske forskningsrapporten. Ungdommene snakker om ”de andre” når de omtaler etnisk irske ungdommer og vi oppfatter derfor at de ser på seg selv som ”annerledes” enn majoriteten. Ved å velge majoritetskulturens identitet er det risiko for å ikke bli akseptert fordi de er annerledes. Dersom de kun knytter seg til minoritetskulturen og dets felleskap vil ikke innvandrerungdommene bli integrert i storsamfunnet. Ungdommer som velger å ta del i begge kulturer blir utfordret til å balansere på tynn linje mellom hva som er akseptert i hver kultur, noe som kan skape konflikter (Imsen 2006). Dette betegnes også som bindestreksidentitet. Ungdommene plukker verdier fra begge kulturer og gjør verdivalg som er riktige for dem selv (Brenna 2004).
I Norge ser vi i følge Aarset, Lidèn og Selands rapport om ungdom med innvandrerbakgrunn en liknende tendens. Ungdommene som har blitt intervjuet i forbindelse med denne rapporten forteller at det på skolen er skiller mellom norske og utenlandske vennegjenger. I likhet med den irske forskningsrapporten var disse skillene mindre da ungdommene var yngre. Ungdommene selv tror i følge den norske forskningsrapporten at store deler av grunnen til dette er at interessene til de norske ungdommene i forhold til seg selv begynner å dra på fester, drikke alkohol og få kjærester. Ungdommene visker imidlertid ut skillene mellom seg selv som utlending og ”de andre” som norske når de snakker om vennene sine som enkeltpersoner (Aarset, Lidèn og Seland 2008). I forhold til irsk og norsk skolesystem er det en vesentlig forskjell. I Norge har vi skoler der gutter og jenter går på samme skole og i samme klasse fra dag én. Dette kan være med på å gjøre skillene mellom kjønnene mindre tydelige og ungdommene slipper de store utfordringene som de irske ungdommene opplever når de skal studere eller ut i arbeidslivet.
Det er ikke bare kjønn og vennskap som er med på å skape identitet. Som nevnt er holdninger og egne verdier viktige når man skal definere seg selv, men også klær, mote og språkbruk er med på å skape identitet. For å lære mer om hvordan identitet skapes blant ungdom gjennomførte vi en kvalitativ undersøkelse i forbindelse med mappeoppgave 4. Da brukte vi et semi-strukturert intervju overfor våre fire informanter fra 10.trinn i grunnskolen. Vi fikk ingen informasjon om informantene utover at de var gutter og fikk tett oppfølging av miljøarbeider på skolen.
Det første temaet vi tok opp med ungdommene, var klær og moter. Guttene ga uttrykk for at det ikke var noen spesielle skiller i klesstil blant ungdommene på skolen. De mente at alle gikk i det som var behagelig å gå i, og at det ikke var noen form for press eller grupperinger i forhold til klesstil. Men likevel nevnte de noen som var veldig opptatt av merkeklær. Guttene sa at de så ned på de som gjorde det og mente at det var unødvendig å bruke mye penger på klær; ” det er teit å bruke mye penger på klær. Kan like godt kjøpe klærna på Cubus.” Bauman hevder at dannelsen av identitet i den flytende moderniteten skjer i stadig større grad gjennom markedet og formidles gjennom rollen som konsument. Hvilket betyr at gjennom konsumvarer, varer som til vanlig inngår i en persons daglige forbruk, for eksempel klær, formidler man identiteten sin. Forførelse har nå overtatt oppgaven tvang hadde i industrisamfunnet, men dette gjelder ikke for de ”defekte konsumentene” som er en betegnelse Bauman bruker på de som ikke har råd til å la seg forføre på markedet. (Aakvaag 2008) Gutten som uttalte at man kan kjøpe klær på Cubus, kan tenkes å være en defekt konsument. Under intervjuet fikk vi vite at han hadde syv søsken og det kan derfor tenkes at foreldrene ikke hadde råd til å kjøpe dyre merkeklær. Vi vil presisere at dette kun er en mulig forklaring på hvorfor han mener det er teit å bruke penger på dyre klær.
Guttene fortalte at klesstil ikke var årsak til mobbing. Som et eksempel på dette fortalte de om en medelev som måtte gå med merkeklær fordi foreldrene krevde det. Vedkommende ble ikke mobbet, men våre informanter sa at de syntes det var teit. Hvis det derimot ble gjort dumme eller uvanlige handlinger, som for eksempel å legge ut bilder eller filmer av seg selv i pinlige situasjoner på internett, var dette en større årsak til mobbing.
Vi ville også kartlegge guttenes holdninger til ulike grupper fordi vi ønsket å finne ut om de identifiserte seg med spesifikke miljøer. Under hele intervjuet var guttene blide og fnisete og tøyset mye med hverandre. Den eneste gangen vi opplevde at de ble alvorlige, var ved spørsmål om nynazisme. Da reagerte to av guttene med følgende svar: ” Nynazister ville fått juling!!” og ”Ingen liker sånna!” Her kan vi trekke inn Bauman sin teori om ”oss og de andre”. Han mener at ”oss” er oss selv, altså individet og de andre er de vi kjenner og de vi treffer av og til. I denne forbindelse bruker han også begrepene inngrupper og utgrupper. De vi kjenner er i inngruppa vår, mens de fremmede er i utgruppen. Bauman mener også at man kan forandre en person fra en inngruppe til en utgruppe og at man dermed gjør om individet til en kategori, slik guttene vi intervjuet gjør når de kaller nazistene ”sånna” (Bauman og May 2004).
Guttene nevnte at det hadde vært en satanist på skolen i fjor, men at vedkommende hadde blitt verre etter at han sluttet på ungdomsskolen. Selv om guttene ikke sa så mye om han, kan vi tolke utsagnet ”blitt verre” som om satanistmiljøet har blitt en større del av personens liv. Våre informanter lo hånlig mens de fortalte om satanisten, og det gjorde at vi satt igjen med en følelse av at de synes han var rar.
Anne Krogstad deler symbolbruken innenfor subkulturer i to kategorier, deklarative og regulative symbolsystemer. Deklarative symbolsystemer er hva symbolet forteller utenforstående, for eksempel gjennom hårfrisyre og fargebruk. Symbolbruken er ofte skremmende eller provoserende for utenforstående. Relatert til guttenes uttalelser om nynazister, ble de klart provosert av personer de oppfattet som nynazister. Selv om symbolbruken vil provosere utenforstående, vil den innad i gruppen kommunisere et syn på gruppenormene. (1989) Det trenger ikke nødvendigvis være symbolbruken som provoserer, men holdningene bak symbolene.
En av guttene hadde tilhørt et skatemiljø. Vi fikk inntrykk av at han hadde vært veldig aktiv ettersom han hadde reist ”land og strand” rundt for og skate. Han sluttet fordi han ikke orket mer av at ”alle røyka bønner.” Selv om han oppga dette som grunn til at han sluttet, presiserte han at røykinga skjedde mest i utlandet. Det informanten vår her sier kan knyttes til ”subkulturell kapital”, et begrep Sarah Thornton utviklet med bakgrunn i Bourdieus kapitalbegrep. Innenfor hver enkelt subkultur har man normer for hvordan man bør kle seg, bruke symboler som viser at man tilhører subkulturen, holdninger man bør ha og lignende. Desto mer man lever opp til subkulturens normer, og gjør dette til sine egne, desto mer subkulturell kapital vil man ha. Vår informant tok avstand fra narkotikabruk i skatemiljøer, og om dette er en viktig del av miljøet vil han ikke kunne oppnå mye subkulturell kapital innenfor den kulturen (Aagre, 2003).
Selv om guttene kommenterte at merkeklær var teit og at det ikke var noen grupperinger innen klesstil, observerte vi at to av guttene satt med dyre klær. En av dem hadde på seg Billabong hettejakke, som er typisk for skatemiljøet. Denne personen oppfattet vi som ”leder” av gruppa og fremsto som veldig kul. Dette er samme person som vi har nevnt tidligere i forbindelse med skatemiljøet. Den andre gutten gikk med jakke fra Swag, som er typisk klesmerke for skate- og snowboardmiljøet. Men det kan også være at vi definerer merkeklær forskjellig ut fra for eksempel alder, sosial klasse og geografiske forhold.” Et av Bourdieus hovedpoenger er at mennesker med bestemte livsstiler ikke nødvendigvis er bevisste på de sosiale sorteringsmekanismene som skaper dem.” (Aagre 2003: 27)
Alle guttene hadde søsken, men ingen av dem sa at de identifiserte seg med eller så opp til søsknene sine. Den av guttene som ga mest inntrykk av å være skolelei, fortalte også at han hadde en eldre bror som hadde hoppet av skolen nokså nylig. Selv om alle var lei av skolen, sa de at det var viktigere å ha noe å gjøre enn og bare drive dank. ”Er du på skolen vil du ha fri, har du fri vil du på skole,” var det en av guttene som sa. To av guttene hadde også jobb etter skoletid. Den tredje hadde sluttet fordi han ikke trivdes i den type jobb. Alle guttene var enige at trivsel på jobben var viktigere enn lønn. En god lønn var bare en bonus for dem. Guttene var klare på at de ville fortsette med yrkesfaglig utdanning.
Her mener vi det kan være relevant å trekke inn Bourdieu sitt begrep kulturell kapital. Kulturell kapital er skapt gjennom den familien man kommer fra, eller hvor man har vokst opp. Han mener at denne generaliserte kulturelle kapitalen kommer frem i dagens skolesystem. Ungdom som har hatt rik tilgang på bøker, dagsaviser og ulike fritidsmuligheter har en helt annen forutsetning enn de som har hatt begrenset tilgang til bøker og hvor økonomien setter en grense (Aagre 2008).
Habitus er begrepet Bourdieu bruker for å forklare hvorfor vi handler som vi gjør. Habitus blir formet av de sosiale betingelsene vi vokser opp under. Hvordan vi snakker og bruker språket på, viser hvilket sosialt miljø eller klasse man kommer fra (Aakvaag 2008).
Guttene sier de banner mye, men at de likevel tilpasser språket til hvem de snakker med. ”Banning er helt naturlig. Det er noe vi har gjort fra vi var små og har lært av de som er eldre.” Alle banner, men ord og uttrykk avhenger av miljøet man lever i, sa en av guttene.
I løpet av samtalen vi hadde med de fire guttene, fikk vi vite mye om dem, selv om de ikke nødvendigvis svarte direkte på spørsmålene vi stilte. Kroppsspråk, klær og språkbruk fortalte oss mye om deres identitet. Dette viser at ungdom uttrykker sin identitet på flere ulike måter.
Ungdommene vi intervjuet uttrykte sin identitet ved å vise hvem de ikke var. Det gjorde de for eksempel ved å ta bevisst avstand til narkotika, nazisme og satanisme. De forandret språket bevisst ettersom hvem de snakket med, for eksempel moderasjon overfor noen voksne. Det eneste vi oppfattet som ubevisste valg ved sin måte å uttrykke deres identitet på, var ved klesstilen.
Seksualitet er også en del av menneskers identitet. Å bruke ungdomsårene til å utforske seksualiteten og bli kjent med seg selv og sine grenser er en naturlig del av det å utvikle sin identitet, og holdninger rundt seksualitet er derfor interessant å se på for å få en bedre forståelse av ungdom. Derfor har jeg valgt å se på en meningsytring om pornografi for å øke min forståelse av ungdoms oppfatninger om seksualitet. Dette gjør jeg ved hjelp av pensumlitteratur fra Willy Pedersens bok ”Nye seksualiteter”, samt Hannah Helseths bok ”Generasjon Sex”.
”Det vi kaller kjønn, er handlingsmønstre som vi lærer og som reproduseres. Kjønn er en performativ effekt”(Pedersen 2005:32). Begrepet performativitet sikter til at det å fremstå på forutsigbare måter i det diskursive kjønnssystemet er nødvendig. Begrepet seksualitet defineres av Pedersen (2005) som noe som ikke er fastlagt og forutbestemt, men som hele tiden finner spesifikke måter å uttrykke seg på i en kulturell, sosial og historisk sammenheng (Pedersen 2005).
Når man snakker om seksualisering i det offentlige rom menes det å presentere kroppen på en seksuell måte gjennom for eksempel media. Vi er omgitt av store mengder reklame som viser seksualiserte bilder av kvinner om menn. Disse bildene viser ofte idealmennesket, men sier sjelden eller aldri noe om at bildene er retusjerte.
”Det seksuelle skript er et teoretisk rammeverk som bidrar til å la oss identifisere strukturer. Det tydeliggjør hvem vi kan ha sex med, når og hvor vi kan ha det, og hva vi kan gjøre. Begrepet er nyttig, og grunnen er at seksualiteten formes av sosial og kulturell kontekst, samtidig som den utrykker individuell mening og levd liv. Skriptet er en metafor som viser hvordan sosialt liv utformes”(Pedersen 2005:42:72).
Når vi snakker om plastisk seksualitet, snakker vi om seksuell frigjøring. Den plastiske seksualiteten består i følge Giddens, i å integrere seksualitet som er uavhengig av reproduksjon, med selvets refleksive prosjekt. Den seksuelle kontakten består av likeverdige parter, noe som historisk er en ny situasjon.”( Pedersen 2005).
Hvordan samfunnet forventer at kvinner og menn bør oppføre seg og se ut kalles stereotyper. En stereotypisk jente er for eksempel pene, snille og beskjedne, mens en stereotypisk gutt for eksempel er tøff, sterk og kjekk.
Meningsytringen jeg har valgt, er skrevet av en som kaller seg TROLOLOLO. Alderen kommer ikke tydelig frem i innlegget, men ettersom innlegget er skrevet på http://www.ung.no velger jeg å ta utgangspunkt i at det er en ungdom som har skrevet det. Dette kan likevel ikke sies sikkert ettersom det ikke blir gitt noen indikasjoner på hvor gammel personen er, eller noe om personens identitet. Jeg har valgt nettopp dette innlegget fordi det setter søkelyset ved hvordan kroppen blir fremstilt på en unaturlig måte og at dette ikke har noe med virkeligheten å gjøre.
«Oh yeah porno er så digg» IN MY ASS! Hva som er så digg med å se på to fremmede folk som knuller hverandre? Menneskene har falske kropper til og med! En mann med mega pikk på over 30 cm og ei dame med mega pupper som veier flere kg som har sex med hverandre i flere timer! Eller to damer med mega pupper som kliner, slikker og fingrer hverandre! Kanskje det egentlig er noen feite gubber som gjømmer seg bak «maskene» for de tjener jo penger på det? Hvem vet? Folk gjør jo alt for å tjene penger. Alt går an i dag. Folk får til alt mulig i vår tid. Å det sitter dere å nyter 😛 Mens de som lager porno får inn hauevis med penger. De vet jo at visse single folk er gal etter porno så det er jo en enkel måte å tjene penger på. Deres nytelse! Dems penger! Jeg skal love dere en ting. De menneskene i porno filmer er IKKE ekte varer. Det er så falsk så det går an. Men de lager det jo til så det ser ekte ut. Går det virkelig an å like det? *GRØSSER*

Nei vettu hva! Skaff dere ekte kjæreste! Se h*n naken og nyt det. For det er EKTE varer:D En ekte kjæreste å knulle og kose med. DET er det beste som finst og som virkelig gjør meg kåt! PORNO det gjør meg kvalm for jeg VET hva som gjømmer seg bak «maskene» Dere som virkelig nyter det = LOL 😛

Innenfor de kulturelle rammene vi lever i, har vi i følge Pedersen (2005) bestemte muligheter til å handle seksuelt. Likevel er det også kjennetegn rundt individet og nærmiljøet rundt som er med på å forme de handlingsvalgene man tar. Fordi seksualiteten veves inn i mange av dimensjonene i våre liv og vi er omgitt av seksuelle preferanser hvor enn vi beveger oss i samfunnet vårt. Ved denne seksualiseringen av det offentlige rom kan man oppleve å føle seg presset til å oppføre seg og å se ut på spesielle måter (Pedersen 2005). Trolololo peker på noe av det samme når h*n sier at menneskene i pornografiske filmer ikke er ekte vare og heller ikke har ekte kropper.
Da pornografien gjorde sitt inntog på sekstitallet var det delte meninger. Kvinnebevegelsen mente at porno gjorde kvinner til et objekt og at porno var makt og undertrykte kvinner. Det har også blitt påstått at pornografi legitimerer voldtekt, prostitusjon seksuell mishandling og at menn som brukte porno så på kvinner som mindreverdige. Kvinnene på sin side ble påstått å lære seg å være seksuelt underordnet (Pedersen 2005). Innlegget jeg har valgt peker her på noe interessant. H*n påpeker at både kvinner og menn blir fremstilt på en måte som ikke har noe med virkeligheten å gjøre og at det er bakmenn som tjener penger på at dagens unge kjøper porno. Dette kan ses i sammenheng med motreaksjonene pornografien møtte på sekstitallet. Det ble pekt på at mannligdominans ikke stemte over ens med empirisk materiale og at i tillegg til å være et objekt var også kvinnen et begjærende subjekt, selv om dette ble vist på en unaturlig måte (Pedersen 20005). På denne måten likestilles kjønnene innen pornografien, det er selve sexen som blir maktgivende.
Personen som har skrevet innlegget om pornografi ovenfor fokuserer sterkt på forskjellen mellom det ”falske” man finner i pornografien og det ”ekte” man finner i den virkelige verden. H*n sier at det er bedre med ”ekte vare” og oppfordrer alle til å finne en kjæreste å utforske seksualiteten sin med, isteden for å bruke tiden på porno. I følge Pedersen (2005) har Norman Mailer, en machoforfatter uttalt at onani er negativt i forhold til det meste. Han hevder at enhver ung gutt som bruker ungdomstiden sin til å onanere, trer inn i voksenlivet uten å ha opplevelsen av å være mann (Pedersen 2005). I innlegget jeg har valgt å bruke som gjenstand for min drøfting, ser vi at h*n snakker om plastisk seksualitet. For denne personen er det viktige med sex at begge parter har det bra og nyter hverandre seksuelt. Dette synet på seksualitet er et seksuelt skript, og personen i innlegget har sannsynligvis blitt formet av sosiale og kulturelle kontekster. Dersom h*n hadde hatt en annen kulturell bakgrunn eller tilhørte andre sosiale miljøer ville kanskje utsagnet om pornografi vært annerledes.
”Kvinners seksuelle makt gjør andre maktforhold overflødige. Hun kan være nederst på rangstigen i arbeidslivet, men fordi hun har seksuell tiltrekningskraft har hun ALT” (Helseth 2010:133). Her kan vi se på hvordan seksualiseringen av det offentlige rom dreier seg om vellykkede, stereotypiske jenter som svært åpen kan vise at de er seksuelle vesener, men som ikke vil bli betegnet på denne måten av andre enn stereotypiske, vellykkede gutter (Helseth 2010). Willy Pedersen sier at kvinners seksualitet ofte assosieres med frihet, varme og det å være moderne, mens menns seksualitet ofte ses på som gammelmodig og reaksjonsbasert (Helseth 2010).
I pornografiens verden viser kvinner seg seksuelt tilgjengelige i alle mulige situasjoner, uavhengig av hvem partneren måtte være. Denne tilgjengeligheten har visse kjennetegn i pornografien som for eksempel spikende bein og slørete blikk. Disse kjennetegnene blir kopiert av moteverden, i musikkvideoer og i reklamebransjen (Helseth 2010). Dette fører til en seksualisering av det offentlige rom og kan igjen føre til at mange unge, både gutter og jenter, ikke føler seg bra nok i forhold til sin egen kropp og seksualitet. Som personen i leserinnlegget sier er det viktig å skille på hva som er ekte og hva som er tilgjort. Jeg vil ikke gå så langt som å påstå at porno er ensbetydende negativt, ettersom porno kan være en del av det å bli kjent med sin egen kropp og sin egen seksualitet. Porno kan også være et hjelpemiddel for nytelse både blant unge og voksne. På den andre siden kan jeg si meg enig i leserinnlegget på http://www.ung.no med tanke på at det er tilgjorte scener i pornografiens verden som ofte har liten rot i virkeligheten. En annen ting det er viktig å tenke på er at unge kan få et forvrengt syn på hvordan kroppen skal se ut og hvordan seksuelle handlinger skal utføres, og her er det ingen fasit. Min konklusjon blir derfor at porno ikke trenger å være noe negativt, men at det er viktig at vi i dagens samfunn jobber for å få unge til å forstå at det er viktig å skille mellom fantasi og virkelighet. Vi er alle ulike og stereotypene av gutter og jenter stemmer sjelden over ens med hva som er virkelighet. Det er viktig at vi i samfunnet jobber for at unge skal godta seg selv og hverandre som de er og forstå at vi alle er forskjellige med tanke på kropp og seksualitet. Det medieskapte bildet av hvordan idealkroppen skal være er for de fleste uoppnåelig, ettersom dette bildet er retusjert. Gjennomsnittskvinnen eller gjennomsnittsmannen ser slettes ikke slik ut.
I denne presentasjonsmappen har jeg satt fokus på ulike sider ved ungdoms identitesdannelse. Jeg har forsøkt å gi et bilde av noen forskjelllige sider ved det å være ung i dagens samfunn der det å bli akseptert er viktig, og til tider vanskelig. Jeg har forsøkt å gi en oversikt over hva seksualiseringen av samfunnet vårt kan gjøre med unge mennesker, og jeg har prøvd å gi et nyansert bilde av hvordan klær, holdninger, relasjoner og væremåter preger vår identitet.

Litteraturliste:
Aagre, W. (2003) Ungdomskunnskap – hverdagslivets kulturelle former, Fagbokforlaget
Aakvaag, G. C. (2008) Moderne sosiologisk teori, Oslo, Abstrakt forlag
Aarset, M. F., Lidén, H. og Seland, I. (2008) Ungdom med innvandrerbakgrunn – verdier, normer og livsvalg – en kunnskapsstatus, Oslo, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Bauman, Z. og May, T.(2004) Å tenke sosiologisk, Oslo, Abstrakt forlag
Brenna, L. H. (2004) Sangam, Bergen, Fagbokforlaget
Gilligan, R. m.fl (2010) In the Front Line of Integration: Young people managing migration to Ireland, Dublin, Trinity College Dublin
Helset, H. (2010) Generasjon Sex, Oslo, Forlaget Manifest AS
Imsen, G. (2006) Elevens verden – innføring i pedagogisk psykologi, Oslo, Universitetsforlaget
Krogstad, A. (1989) Punk Symbols on a Concrete Background. From External Provocation to Internal Moralism, Social Analysis, No 26, s. 157-166
Pedersen W. (2005) Nye seksualiteter, Oslo, Universitetsforlaget AS
Ung (2011) Hva syns du om porno? [internett] tilgjengelig fra http://www.ung.no/vote/?idVote=220