Mappeoppgave 8 – Myndiggjøring

I denne oppgaven skal jeg velge ut en tidligere oppgave for å vise hvordan myndiggjøringsbegrepet for å forbedre deler av oppgaven og vise hvordan dette har for forståelsen av ungdom. Jeg vil vise til pensumbøkene ”Kloka möten” og ”Kort om barnevern”, samt annen relevant litteratur.
Jeg har valgt å ta utgangspunkt i mappeoppgave 5 fordi jeg ser denne som relevant for myndiggjøringsbegrepet, samt at jeg føler dette er en oppgave jeg har gode muligheter til å forbedre ved å bruke dette begrepet.
Empowerment oversettes til norsk med myndiggjøring. Med begrepet menes å bevisstgjøre en person på deres skjulte ferdigheter og hjelpe vedkommende slik at de blir i sand til å bruke ferdighetene slik at de føler mestring og på en slik måte at disse ferdighetene hever individets kompetanse. Målet med myndiggjøring er at personene mer effektivt skal kunne styre sine liv mot egne behov og ønsker. En annen hensikt er også å påvirke uhensiktsmessige forhold (Brenna 2004).
Mats Trondman fokuserer i boken ”Kloka möten” på myndiggjøring i forhold til ungdommene på Café Klokheten. Denne cafeen jobber hovedsakelig med ungdommer som er i risikosonen og Trondman har studert hvordan ungdom og voksne samarbeider. I forbindelse med denne studiet forteller han hvordan ungdommene som kommer til cafeen føler at de blir sett og hørt, og på hvilken måte de voksne som jobber der tar deres tanker, ønsker og forslag på alvor. Ved å bli tatt på alvor utvikler ungdommene et nytt syn på seg selv. De ansatte ved Café Klokheten hjelper ungdommene til å se at deres mening betyr noe. Dette fører til en økt mestringsfølelse (Trondman 2009).
Gjennom en hverdagslig delaktighetskultur får ungdommene selv delta i avgjørelser om hvordan deres hverdag på caféen skal være, og føle at de blir sett og hørt. Flere av ungdommene som er på caféen har vært vant til å bli oversett, noe som gjør at det å bli hørt og sett er en uvant situasjon.(Trondman 2009). Gjennom den hverdagslige delaktigheten klarer ungdommene å kvitte seg med det de ser på som sin forutbestemte skjebne og de klarer å bygge opp troen på seg selv, noe som mange av disse ungdommene tidligere ikke har gjort. Dette kan beskrives som en kroppsliggjort habitus (Trondman 2009).
I mappeoppgave 5 kan mydiggjøringsbegrepet brukes flere steder. Et eksempel er i samtalene med barnevernet der Kenneth møter motvillig opp. Det er viktig å skape rammer rundt disse samtalene som gjør at Kenneth ønsker å delta aktivt. Her kan myndiggjøringsbegrepet trekkes inn. Myndiggjøringsbegrepet åpner for at Kenneth og foreldrene hans kan komme med egne innspill på hvordan de tror livssituasjonen deres kan forbedres. Da blir både Kenneth og foreldrene myndiggjort, noe som kan være med på å gi Kenneth følelsen av å bli sett og hørt. Ved å gi Kenneth mulighetene til å komme forslag på tiltak som kan settes inn, kan disse samtalene bli lettere både for Kenneth og foreldrene.
Trondman bruker to begreper som han kaller relasjonskapital og asymetrisk ansvar. Relasjonskapital vil si at de voksne skal ha betydning i ungdommenes liv og at de gir ungdommene anerkjennelse på en slik måte at de gis muligheter til å leve sine egne liv på samme tid som ungdom og voksne samhandler med hverandre. Denne kapitalen forutsetter et asymetrisk forhold, der den voksne har et større ansvar for relasjonsbyggingen enn ungdommen. Det er viktig at voksne har et ønske om å være sammen med ungdommene og høre på det de har å si. På denne måten skaper man et Med dette oppnår et tillitsforhold blant ungdommene. Når de voksne tar ungdommenes velbefinnende på alvor og vil jobbe for ungdommene, vil også relasjonskapitalen bli større (Trondman 2009).
I mappeoppgave 5 legger jeg frem ulike forslag til hva som kan hjelpe Kenneth. Blant annen la jeg frem forslag om familieråd og nettverksmøte. I begge disse tiltakene er målet at Kenneth, familien og nettverket rundt prøve å finne tiltak som kan hjelpe han. Sammen med barnevernet blir det da satt opp en plan for hvordan situasjonen til Kenneth kan bedres (Horverak og Solstad 2008). For å myndiggjøre Kenneth er det viktig at han aktivt får ta del i denne planen.
Kenneth er den eneste som kan beskrive hvordan han opplever situasjonen, men på samme tid kan det være nyttig for ham å høre ulike oppfatninger om hans atferdsendringer. Dette kan kanskje være med på å gi ham et mer nyansert bilde av forandringene han opplever. Motivasjon er viktig for at et slikt opplegg skal fungere. Når Kenneth blir myndiggjort og får en større grad av medvirkning til planen, er sjansene større for at motivasjonen til å gjennomføre tiltakene er tilstede. På denne måten kan også opplevelsen av å mestre noe kunne forsterkes (Horverak og Solstad 2008).
I boken ”Resiliens i skolen” skriver Maila Inkeri Olsen og Karen Marie Traavik (2010) at ”Mestring kan forstås som det å inneha kunnskaper og ferdigheter, blant annet i forbindelse med sport, aktiviteter, fag og hobbyer.”(Olsen og Traavik 2010:61). For å øke Kenneths mestringsfølelse er det derfor viktig å ta tak i interessene hans og støtte opp om sunne interesser og hjelpe han til å vidreutvikle sine ferdigheter. På denne måten kan man som voksen være med på å gi ungdommene bedre selvoppfatning og selvfølelse (Olsen og Traavik 2010).
I denne oppgaven har jeg sett på hvordan myndiggjøringsbegrepet kunne brukes til å få en bedre forståelse av ungdom. Jeg tok utgangspunkt i mapeoppgave 5, om barnevern, og har forsøkt å se hvordan begrepet kunne hjelpe Kenneth ut av sin vanskelige situasjon. Slik jeg oppfatter betydningen av myndiggjøringsbegrepet, handler det om å gi ungdom muligheten til å ha medvirkning på sitt eget liv i størst mulig grad. Voksne skal være der å hjelpe ungdommene med dette og gi dem hjelp til å hjelpe seg selv, samt til å utvikle en forståelse av at deres meninger, tanker og følelser betyr noe. Ved at ungdommene får opplevelsen av at det nytter å få gjennomført noen av sine planer opplever ungdommene at de som individer betyr noe. Det er viktig å lære ungdommen å ta ansvaret for sitt eget liv på samme tid som man som voksen gir dem tryggheten til å be om hjelp når det trengs.

Litteraturliste:
Brenna, L. R. (2004) Sangam! Integrering og inkludering, Bergen, Fagbokforlaget
Hoverak, S. og Solstad, A.(red.) (2008) Kort om barnevern. Oslo, Universitetsforlaget
Olsen, M. I. og Traavik, K. M. (2010) Resiliens i skolen – Om hvordan skolen kan bidra til livsmestring for sårbare barn og unge – Teori og tiltak, Bergen, Fagbokforlaget
Trondman, M. (2009) Kloka möten – Om den praktiska konsten att bemöta barn och ungdomar, Malmö, Studentlitteratur