Mappeoppgave 5 – Barnevern

Denne oppgaven handler om barnevern. På bakgrunn av en case der skolen sender inn en bekymringsmelding ang. en 15 år gammel gutt som har endret atferd, vil jeg drøfte mulige tiltak i forhold til barnevernloven og relevant litteratur.
Som ansatt i skolen er det viktig å avklare hvorfor man er bekymret og forsøke å se det hele i et ”utenfraperspektiv”. På denne måten kan man lettere kan avgjøre om bekymringen kommer av at man som lærer misliker elevens oppførsel personlig eller om bekymringen går utover dette. Det er også viktig å se på hyppigheten av barnets oppførsel og i hvilke situasjoner atferdsendringene er mest tydelige. Man ønsker ikke å uroe foreldrene unødvendig, derfor er det viktig at man er trygg på at man har noe å ta opp. På den andre siden er det viktig at man ikke venter for lenge før de blir kontaktet da de kan sitte på verdifull informasjon om barnet, samt at foreldrene i mange tilfeller sitter med en følelse av at noe er galt de også. Jo tidligere man får til et samarbeid med foreldrene, jo bedre, ettersom foreldrene ofte er de som kjenner barnet best (Drugli, 2008).
Barnevernloven har som formål
• å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid,
• å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.
(Barnevernloven, 1992)

Departementet som har ansvaret for å forvalte barnevernsloven er barne- og likestillingsdepartemenet. Deres oppgave er å se til at loven blir brukt på rett måte og å sørge for at nødvendige endringer av loven blir utført basert på ny forskning. De har også ansvaret for å gi retningslinjer og å ha et overordnet mål om hvordan barnevernet i Norge skal jobbe og hva det skal står for. (Horverak og Solstad, 2008).
Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har som oppgave å styrke kompetansen innen for barnevern og for å skape et mer åpent barnevern. Bufetat består av 5 regionale- og en sentral barnevernsmyndighet. Disse enhetene har fagteam som skal være bindeleddet til det kommunale barnevernet, og dersom det trengs tiltak som ikke kommunen har må dette søkes til fagteamet om. Målet er å finne den beste løsningen for hvert enkelt barn og å finne tiltak som kan utføres i samarbeid med kommunen. (Hoverak og Solstad, 2008)
Det kan være flere mulige årsaker til at Kenneth har endret atferd siden forrige skoleår. Dette er det barnevernets oppgave å finne ut av når en bekymringsmelding har blitt sendt. Basert på informasjon barnevernet innhenter avgjøres det om det skal settes i gang tiltak for Kenneth (Barnevernloven, 1992). Det er viktig at barnevernet kopler ulik informasjon sammen for å se et større bilde av hvem personen bak bekymringsmeldingen egentlig er (Hoverak og Solstad, 2008).
I Kenneth sitt tilfelle har det allerede blitt satt i gang en dialog mellom hjem, skole og barnevern. Ettersom han går med å komme til samtaler er det viktig at det er trygge rammer for samtalene. Så hvordan kan man oppnå tilliten som skaper gode relasjoner? Engasjement i jobben er viktig. En annen faktor som spiller inn er å ta med barnet/ungdommen på avgjørelser fremfor å ta avgjørelser på vegne av dem. Ved å la barnet/ungdommen være med på å ta avgjørelser om sitt eget liv skaper man en følelse av likeverdighet og frihet. Evaluering av ulike tiltak underveis i prosessen og eventuelle endringer har også betydning. Alle disse tingene er med på å frigjøre ressursene, motivasjonen og innsatsviljen hos alle parter fremfor å binde ressursene som en protest på mot overstyring (Kinge, 2009).
For å kunne finne best mulige tiltak er det viktig å få en god dialog med Kenneth, hans foreldre og skolen. Det er viktig å finne grunnen til atferdsendringene. Det har blitt hentet inn informasjon rundt Kenneth og et rykte om at han er sentral i en ungdomsgjeng som selger hasj er blitt avdekket. Hva bør så gjøres med dette ryktet? Først og fremst er det viktig å finne ut om dette ryktet stemmer overens med virkeligheten. For å opprettholde den tilliten barnevernet har oppnådd hos Kenneth er det viktig å ikke beskylde han for å være en del av denne gjengen kun basert på rykter.
I boka ”Cannabiskultur” setter forfatterne Willy Pedersen og Sveinung Sandberg søkelyset på at denne kulturen er slitesterk. ”Cannabis er det eneste rusmiddelet det finnes sterke forsvarere av samt at det å bruke stoffet sier noe om hvem du er, samtidig som det gir sosiale fellesskap og tilhørighet.” Forfatterne av boka mener at dette er grunnen til at det er lett å begynne med hasj og samtidig vanskelig å slutte. Også de økonomiske aspektene ved dett miljøet er med på å binde brukerne fast. Det gir status og former roller og identitet, i tillegg til at det gir store inntekter. Dersom det ender med straffereaksjoner kan dette videre føre til problemer med fremtidig utdannelse og jobb som videre kan føre ungdom dypere inn i kriminelle nettverk (Fugelsnes, 2010).
Skulle barnevernet få bekreftet ryktene om at Kenneth er blitt en del av en slik kultur er det avgjørende å sette inn hjelpetiltak for å han ut av dette miljøet. Hjelpetiltak er frivillig, men ettersom foreldrene til Kenneth ønsker hjelp fra barnevernet er ikke dette noe problem. En god løsning vil i første omgang være å ha et familierådsmøte. Her møter Kenneth, foreldrene, koordinator, eksterne fagpersoner og barnevern hverandre til samtale for å komme til enighet om en skriftlig plan for å bedre situasjonen til Kenneth. Denne planen følges opp av flere familieråd for å evaluere den skriftlige planen og dens praktiske fremdrift (Horverak og Solstad, 2008).
En annen metode er nettverksmøte. Dette innebærer i stor grad samme fremganfsmåte som familieråd, men her involveres også andre som kjenner ungdommen. Bekymringsmeldingen tas opp og ulike reaksjoner på denne tolkes. For at et slikt møte skal kunne gjennomføres må både foreldre og ungdommen være enig i at det er greit med et slikt møte. I Kenneths tilfelle kan dette føles noe i overkant ettersom han motvillig stiller til samtaler og synes ”hele greia er teit”. Likevel kan det være nyttig for ham å høre ulike oppfatninger om hans atferdsendringer og kanskje være med på at han får et mer nyansert bilde av forandringene han opplever (Horverak og Solstad, 2008).
Alle foreldre kan trenge råd og veiledning. Kenneths foreldre føler at de ikke vet lite om hva sønnen driver med og for dem kan nettopp råd og veiledning fra fagpersonell være til hjelp og støtte. Ved å få hjelp til å sette klare rammer for sønnen. Det finnes ulike former for tilnærming innen for råd og veiledning og her vil familien møte spesialutdannede terapeuter. Et eksempel på slik veiledning er multisystemisk terapi (MST). Dette opplegget går ut på å styrke familiens samhold og omsorg for hverandre, hjelpe ungdommen med å gjenopprett kontakt med positive venner og øke Kenneths deltakelse i positive fritidsaktiviteter. Fremfor å mase på Kenneth om at han skal ta opp fotballen igjen, kan foreldrene heller støtte opp om hans ønske om å starte et band. Ved å hjelpe han med dette kan foreldrene også hjelpe han ut av rusmiljøet på den måten at Kenneths fritid går med til å holde på med noe positivt og på denne måten hindrer kontakten med det negative miljøet han har havnet i. MST har også som mål å bedre ungdommers prestasjoner på skolen og å hjelpe familien til å bli rustet for fremtidig problemløsing. Dette behandlingstilbudet drives av Bufetat (Horverak og Solstad, 2008).
Funksjonell familieterapi (FFT) kan også være en mulig behandlingsmåte. Denne metoden fokuserer på hjelpe ungdom med atferdsvanker og deres familier. Dersom denne måten tas i bruk, vil Kenneths atferd og atferdsendring ses i sammenheng med hvordan hele familien påvirker hverandre. Terapien deles opp i tre faser; motivasjons- og involveringsfasen hvor målet er å motivere hele familien til å delta, atferdsendringsfasen som retter søkelyset mot endring av samhandlingsmønstre og generaliseringsfasen hvor terapeuten fokuserer på å generalisere de endringene familien har oppnådd slik at de står bedre rustet til å takle fremtidige problemer som vil oppstå. Også dette behandlingstilbudet ledes av Bufetat (Horverak og Solstad, 2008).
FFT vil være en god behandlingsmåte i forhold til Kenneth og hans familie fordi det legges opp til at det ikke skal fordeles skyld, men at det fokuseres på at alle parter må være villige til å forandre seg. På denne måten vil ikke Kenneth føle seg tråkket på og hengt ut som ”årsaken til alt negativt i familien”, men familien vil lære seg at de må samarbeide og kommunisere for å kunne løse problemer. Ettersom behandlingen er intensiv blir Kenneth også automatisk trukket bort fra gjengen som selger hasj.
Ettersom historien til Kenneth sier lite om hvordan han er som person utover atferdsendringene, er det vanskelig å konkludere med at et bestemt behandlingstilbud er til det beste for han. Dette er noe som først blir tydelig etter samtaler med Kenneth og nærpersoner rundt ham. Historien forteller heller ingenting om årsaken til hans dalende interesse for skolen. Dette kan selvfølgelig ha mye å gjøre med at han har havnet i et miljø der skole ikke står i fokus og lite søvn på grunn av at han er ute til langt på natt. En annen årsak kan også være at Kenneth synes det er vanskelig å henge med i fagene og reagerer med å virke uinteressert fremfor å spørre om hjelp fra lærer.
Dersom grunnen til den manglende interessen for skolen er miljøet han har havnet i, er sjansene store for at dette vil endre seg når barnevernet setter inn tiltak for å hjelpe ham i form av en av de overnevnte behandlingstilbudene. Er derimot grunnen at Kenneth synes det er vanskelig å henge med på skolen og ikke tør å si i fra til noen er ikke dette noe som nødvendigvis vil bli bedre dersom han kommer seg ut av gjengmiljøet. Dersom dette avdekkes i samtaler med barnevernet, foreldrene eller skolen selv er det avgjørende å se på skolens rutiner for å fylle kravene om individuell opplæring. Skolen må sette inn tiltak i form av ulike arbeidsmetoder, lærestoff og bruk av Kenneths sterke sider tilpasse opplæringen til hans nivå og hjelpe han med å forstå og føle mestring (Utdanningsdirektoratet, 2010).
Ved samarbeid med og hjelp fra barnevernet har Kenneth alle muligheter for å lykkes med å komme ut av gjengmiljøet, samt og finne tilbake til interessen for skolen. Med støtte og engasjement hos foreldrene kan Kenneth hjelpes til å finne frem til andre fritidsaktiviteter han kan trives med og på samme tid finne tilbake til gamle trygge venner eller finne nye med gode verdier.

Litteratur:
Drugli, M.B. (2008) Barn som vekker bekymring. Cappelen akademisk forlag
Hoverad, S. og Solstad, A.(red.) (2008) Kort om barnevern. Oslo, Universitetsforlaget
Kinge, E. (2009) Hvor er hjelpen når den trengs? om relasjonskompetanse, om foreldresamarbeid. Oslo, Gyldendal akademisk

Nettadresser:
Barnevernloven(1992) Lov om barneverntjenester (barnevernloven) [internett] tilgjengelig fra: http://lovdata.no [sist lest 29.11.10]
Fugelsnes, E. (2010) Kulturen farligere enn helseeffektene [internett] tilgjengelig fra: http://www.forskning.no/artikler/2010/oktober/268559 [sist lest 30.10.10]
Utdanningsdirektoratet (2010) Prinsipp for opplæringa [internett] tilgjengelig fra: http://www.udir.no/Store-dokumenter-i-html/Prinsipp-for-opplaringa/?pageNumber=4 [sist lest 30.10.10]