Mappeoppgave 4 – Ungdom og identitetsskaping

Ungdom og identitetsskaping

Innledning
Denne oppgaven handler om ungdom, trender, stil og subkultur. I den forbindelse har vi gjort en liten undersøkelse der vi har intervjuet fire gutter på 10. trinn. Vi valgte ikke informanter selv, men faglærer hadde tatt kontakt med en skole hvor vi kunne få intervjue noen av elevene. Vi fikk ingen informasjon om guttene på forhånd, bortsett fra at de hadde tett oppfølging av miljøarbeider på skolen. I dette tilfellet synes vi det var litt vanskelig at vi ikke visste noe om informantene på forhånd ettersom vi i utgangspunktet ville at problemstillingen skulle være om subkulturer. Siden vi ikke hadde kjennskap til informantene kunne vi ikke vite om noen av dem ville tilhøre en subkultur. Om en eller flere av dem hørte til en subkultur, ville det bare være en bonus for oss som vi kunne ta med i oppgaven. I Sosiologisk Leksikon blir subkultur definert slik:
”Subkultur er en undergrunnskultur konsentrert om visse aktiviteter, verdier, territorielle rom, og annet, som på synlig vis differensierer den fra mer hegemoniske kulturformer.” (Korsnes 2008:305)
Problemstillingen vi valgte ble: Hvordan uttrykker ungdom sin identitet?
I oppgaven vil vi vise til ulike teoretikere, blant annet Zygmunt Bauman og Pierre Bourdieu og knytte dem opp til våre funn og observasjoner. Bourdieu bruker blant annet begreper som felt, kapital og habitus. Vi vil vise til noen av dem i vår analyse.
Bauman bruker begrepet flytende modernitet om tiden vi lever i nå. Med flytende modernitet mener Bauman en modernitet som kjennetegnes av at makten i samfunnet har blitt flyttet fra sentrale geografiske områder til mindre sentrale områder, samfunnet er preget av lite stabilitet og forutsigbarhet, og staten regulerer i mindre grad innbyggerne og markedet (Aakvaag, 2008). I den flytende moderniteten får man ikke lenger tildelt en fast rolle, man må skape sin egen identitet i følge Bauman.

Metode
Det første vi gjorde når vi skulle jobbe med denne oppgaven var å finne ut av hva vi ville vite og lage en foreløpig problemstilling. Ut fra problemstillingen lagde vi intervjuspørsmål som vi satt opp i en intervjuguide. En intervjuguide er ” en liste over temaer og generelle spørsmål som skal gjennomgås i løpet av intervjuet.” ( Tufte, Johannessen, Kristoffersen 2009:349) På grunn av tildelingen av informanter og lite tid, var det allerede bestemt at forskningsmetoden vår ville være et kvalitativt intervju. I boka Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode, betegner Steinar Kvale kvalitativt intervju ”som en samtale med en struktur og et formål.” (2009:135) Under intervjuet fulgte vi intervjuguiden, men i tillegg spurte vi oppfølgingsspørsmål der vi ikke fikk så utfyllende svar som vi hadde håpet på eller hvis det var noe ekstra vi lurte på. Noen ganger gikk svar og temaer litt over i hverandre og på den måten gikk vi litt frem og tilbake om emnene. Siden vi ikke fulgte intervjuguiden slavisk, hadde vi det som kalles for et semi-strukturert intervju. Asbjørn Johannessen, Per Arne Tufte og Line Kristoffersen forklarer semi-strukturert intervju i sin bok Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode på denne måten;
”Intervju med overordnet intervjuguide som utgangspunkt for intervjuet, men hvor spørsmålsstilling, tematisering og rekkefølge kan varieres.”(2009:355)
Under intervjuet var vi to som stilte spørsmål og to som noterte. Siden vi var på en ungdomsskole og rektor på skolen hadde vært litt i tvil til ungdommenes rettigheter og foreldres godkjennelse i forbindelse med intervjuet, valgte vi ikke å ta opp intervjuet på bånd. Derfor ville vi være to som noterte slik at vi fikk med oss alt som ble sagt. Noen ganger spurte ”sekretærene” noen spørsmål. Det gjorde de for å få et mer utfyllende svar eller for å være sikre på at de hadde forstått svaret til informanten rett. Helt til slutt spurte vi guttene om det var noe de ville tilføye som de følte burde være med, men ikke hadde fått spørsmål om.
Vi startet intervjuet med å presentere oss for ungdommene og fortelle litt om oppgaven vår. Vi gjorde guttene oppmerksomme på at ingenting av hva de sa ville kunne spores tilbake til den enkelte. Altså fikk informantene våre være anonyme. Guttene selv sa at det spilt ingen rolle for dem, men vi har valgt å fortsette med å la dem være anonyme.
Etter intervjuet satt vi igjen med en del inntrykk, både av guttene og av svarene de hadde gitt. Derfor gikk vi som gruppe gjennom intervjuet sammen. Vi mente at det ville være viktig for ikke å glemme ting som var blitt sagt og muligens ikke notert. De gangene vi satt igjen med ulike observasjoner eller inntrykk, valgte vi og ikke å ha det med siden vi ikke kan kontakte guttene igjen for en oppklaring. Under denne prosessen ble den opprinnelige problemstillingen finskrevet og endret litt på. Den ble likevel ikke endret så mye at den gikk vekk fra det vi opprinnelig ville finne svar på.

Analyse av funn og observasjoner
Våre informanter var som nevnt fire gutter fra 10. trinn. Guttene gikk i ulike klasser, men var også en felles gruppe hos miljøarbeider. Dette er alt vi fikk vite av bakgrunnsinformasjon om informantene våre.
Det første temaet vi tok opp med ungdommene, var klær og moter. Guttene ga uttrykk for at det ikke var noen spesielle skiller i klesstil blant ungdommene på skolen. De mente at alle gikk i det som var behagelig å gå i, og at det ikke var noen form for press eller grupperinger i forhold til klesstil. Men likevel nevnte de noen som var veldig opptatt av merkeklær. Guttene sa at de så ned på de som gjorde det og mente at det var unødvendig å bruke mye penger på klær; ” det er teit å bruke mye penger på klær. Kan like godt kjøpe klærna på Cubus.” Bauman hevder at dannelsen av identitet i den flytende moderniteten skjer i stadig større grad gjennom markedet og formidles gjennom rollen som konsument. Hvilket betyr at gjennom konsumvarer, varer som til vanlig inngår i en persons daglige forbruk, for eksempel klær, formidler man identiteten sin. Forførelse har nå overtatt oppgaven tvang hadde i industrisamfunnet, men dette gjelder ikke for de ”defekte konsumentene” som er en betegnelse Bauman bruker på de som ikke har råd til å la seg forføre på markedet. (Aakvaag 2008) Gutten som uttalte at man kan kjøpe klær på Cubus, kan tenkes å være en defekt konsument. Under intervjuet fikk vi vite at han hadde syv søsken og det kan derfor tenkes at foreldrene ikke hadde råd til å kjøpe dyre merkeklær. Vi vil presisere at dette kun er en mulig forklaring på hvorfor han mener det er teit å bruke penger på dyre klær.
Guttene fortalte at klesstil ikke var årsak til mobbing. Hvis det ble gjort dumme eller uvanlige handlinger, var dette en større årsak til mobbing.
Vi ville også kartlegge guttenes holdninger til ulike grupper. Derfor spurte vi guttene om deres syn på ulike subkulturer, miljøer og legninger. Under hele intervjuet var guttene blide og fnisete og tøyset mye med hverandre. Den eneste gangen vi opplevde at de ble alvorlige, var ved spørsmål om nynazisme. Da reagerte to av guttene med følgende svar: ” Nynazister ville fått juling!!” og ”Ingen liker sånna!”
Guttene nevnte at det hadde vært en satanist på skolen i fjor, men vedkommende hadde blitt verre etter at han sluttet på ungdomsskolen. Guttene sa ikke noe spesielt om han, men de lo hånlig. Dette gjorde at vi satt igjen med en følelse av at de synes han var rar.
Anne Krogstad deler symbolbruken innenfor subkulturer i to kategorier, deklarative og regulative symbolsystemer. Deklarative symbolsystemer er hva symbolet forteller utenforstående, for eksempel gjennom hårfrisyre og fargebruk. Symbolbruken er ofte skremmende eller provoserende for utenforstående. Relatert til guttenes uttalelser om nynazister, ble de klart provosert av personer de oppfattet som nynazister. Selv om symbolbruken vil provosere utenforstående, vil den innad i gruppen kommunisere et syn på gruppenormene. (1989)
En av guttene hadde tilhørt et skatemiljø. Vi fikk inntrykk av at han hadde vært veldig aktiv siden han hadde reist ”land og strand” rundt for og skate. Han sluttet fordi han ikke orket mer av at ”alle røyka bønner.” Selv om han oppga dette som grunn til at han sluttet, presiserte han at røykinga skjedde mest i utlandet.
Når det gjaldt homofili, svarte guttene at det var normalt, men det var ingen som likte det. Vi spurte guttene litt mer inngående om temaet og de endte med at det var greit at kameraten var homo, så lenge han ikke hadde prøvd seg på ham.
Selv om guttene kommenterte at merkeklær var teit og at det ikke var noen grupperinger innen klesstil, observerte vi at to av guttene satt med dyre klær. En av dem hadde på seg Billabong hettejakke, som er typisk for skatemiljøet. Denne personen oppfattet vi som ”leder” av gruppa og fremsto som veldig kul. Dette er samme person som vi har nevnt tidligere i forbindelse med skatemiljøet. Den andre gutten gikk med jakke fra Swag, som er typisk klesmerke for skate- og snowboardmiljøet. Men det kan også være at vi definerer merkeklær forskjellig ut fra for eksempel alder, sosial klasse og geografiske forhold.” Et av Bourdieus hovedpoenger er at mennesker med bestemte livsstiler ikke nødvendigvis er bevisste på de sosiale sorteringsmekanismene som skaper dem.” (Aagre 2003: 27)
Alle guttene hadde søsken, men ingen av dem sa at identifiserte seg med eller så opp til søsknene sine. Den av guttene som ga mest inntrykk av å være skolelei, fortalte også at han hadde en eldre bror som hadde hoppet av skolen nokså nylig. Selv om alle var lei av skolen, sa de at det var viktigere å ha noe å gjøre enn og bare drive dank. ”Er du på skolen vil du ha fri, har du fri vil du på skole,” var det en av guttene som sa. To av guttene hadde også jobb etter skoletid. Den tredje hadde sluttet fordi han ikke trivdes i den type jobb. Alle guttene var enige at trivsel på jobben var viktigere enn lønn. En god lønn var bare en bonus for dem. Guttene var klare på at de ville fortsette med yrkesfaglig utdanning.
Her mener vi det kan være relevant å trekke inn Bourdieu sitt begrep kulturell kapital. Kulturell kapital er skapt gjennom den familien man kommer fra, eller hvor man har vokst opp. Han mener at denne generaliserte kulturelle kapitalen kommer frem i dagens skolesystem. Ungdom som har hatt rik tilgang på bøker, dagsaviser og ulike fritidsmuligheter har en helt annen forutsetning enn de som har hatt begrenset tilgang til bøker og hvor økonomien setter en grense.
Habitus er begrepet Bourdieu bruker for å forklare hvorfor vi handler som vi gjør. Habitus blir formet av de sosiale betingelsene i vokser opp under. Hvordan mennesker vokser opp i ulike miljøer vil man kunne se hvilket sosialt miljø og hvilken klasse forskjellige mennesker kommer fra. Hvordan vi snakker og bruker språket på, viser hvilket sosialt miljø eller klasse man kommer fra.
Guttene sier de banner mye, men at de likevel tilpasser språket til hvem de snakker med. ”Banning er helt naturlig. Det er noe vi har gjort fra vi var små og har lært av de som er eldre.” Alle banner, men ord og uttrykk avhenger av miljøet man lever i, sa en av guttene. Tre av guttene fikk ikke lov til å banne hjemme, men hjemme hos fjerdemann brukte moren samme språk som sønnen ovenfor han og kameratene. En av guttene sa ” mora di er kul, da”. ”Ho bryr seg aldri om hva jeg gjør,” svarte gutten tilbake. Guttene var mye hos hverandre på fritiden. De fortalte selv at de ”slægan” og ”chillan” hos hverandre. Stort sett spilte de dataspill sammen. Det var kun en av guttene som deltok i en organisert fritidsaktivitet, bryting.
Skolen og området rundt er kjent for ”gangstermiljø”, som guttene selv kalte det. De ga oss ikke et klart svar, men ga uttrykk for at dette omdømme var helt greit å ha. Men av grunner som at det var mer kult og tøft enn at de virkelig ønsket å skade noen.
Ut i fra Bourdieus begreper ”felt”, ”kapital” og ”habitus” har Sarah Thornton skapt et nytt begrep, ”subkulturell kapital”. Dette begrepet beskriver symbolske kamper og differensiering som kan foregå innenfor mindre og avgrensede kulturer blant ungdom. Begrepet kan også knyttes til Giddens teori hvor for eksempel refleksivitet både belyser selvutvikling og organisasjonsutvikling i det senmoderne og globaliserte samfunnet (Aagre, 2003:56).
Avslutning
I løpet av samtalen vi hadde med de fire guttene, fikk vi vite mye om dem, selv om de ikke nødvendigvis svarte direkte på spørsmålene vi stilte. Guttene snakket om flere ting som vi oppfattet som identitetsdannelse, men det er usikkert om guttene oppfattet det på samme måte. Kroppsspråk, klær og språkbruk fortalte oss mye om deres identitet. Dette viser at ungdom uttrykker sin identitet på flere ulike måter.

Hege, Camilla, Marita og Linda R.

Litteratur:
Aagre, W. (2003) Ungdomskunnskap – hverdagslivets kulturelle former, Fagbokforlaget
Aakvaag, G. C. (2008) Moderne sosiologisk teori, Oslo, Abstrakt forlag.
Johannessen, A. Tufte, P.A. Kristoffersen, L.(2009) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode, Oslo, Abstrakt forlag
Korsnes, O.(2008) Sosiologisk Leksikon, Oslo, Universitetsforlaget
Krogstad, A. (1989) Punk Symbols on a Concrete Background. From External Provocation to Internal Moralism, Social Analysis, No 26